I tarmene våre finnes det ca. 1–2 kilo tarmbakterier som bidrar til en rekke viktige funksjoner i kroppen. Disse bakteriene, som sammen utgjør tarmfloraen, er blant annet involvert i fordøyelsen. Omtrent 70 prosent av immunforsvaret vårt sitter i tarmen. De godartede tarmbakteriene som sørger for at tarmfloraen gjør jobben sin, trives best når vi spiser mye frukt og grønt, sover ordentlig og mosjonerer passe mye.
Visse faktorer kan forstyrre balansen i tarmfloraen. For eksempel langvarig stress, et fiberfattig kosthold, eksponering for ukjente bakterier og antibiotikakurer. Det kan føre til at ondartede bakterier formerer seg i tarmen. Denne ubalansen kalles for dysbiose og kan på sikt føre til mageproblemer og økt betennelse i kroppen.
Fibre, eller prebiotika som de også kalles, fungerer som mat til de gode tarmbakteriene og får dem til å trives og formere seg i tarmen. Fiber finnes i ubearbeidet plantemat som frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø. Noen matvarer som er spesielt rike på prebiotiske fibre er: asparges, banan (så umoden og grønn som mulig), hvitløk, løk, artisjokk og havregryn.
Gode bakterier kan tilføres via maten og via kosttilskudd. Probiotika og synbiotika er kosttilskudd som inneholder gode bakterier, eller som i tilfellet med synbiotika, en kombinasjon av gode bakterier og fiber. Fermentert mat som surkål og kimchi inneholder også en del melkesyrebakterier, forutsatt at de er upasteuriserte. Det er imidlertid vanskelig å vite nøyaktig hvor mye bakterier fermentert mat inneholder, samt hvilke stammer disse bakteriene tilhører.
Studier har vist at både sukker og søtningsmidler ser ut til å ha en negativ effekt på tarmfloraen. Enkelte søtningsmidler har vist seg å kunne endre både antallet bakterier og typen av bakterier i tarmfloraen, der de godartede bakteriestammene minsker i antall. Prøv derfor å unngå bearbeidet mat, som ofte inneholder enten sukker eller søtningsmidler. Hvis du er sugen på noe søtt, finnes det nok av sunne alternativer.
Ved stress skilles hormonene adrenalin, noradrenalin og dopamin ut, noe som skaper et ugjestmildt miljø i tarmen. Dette gjør at de gode bakteriene har en tendens til å minske, mens de ondartede bakteriene trives og formerer seg. Meditasjon, mindfulness og mosjon har i studier vist seg å kunne senke stressnivåene. Prøv deg frem og forsøk å finne en metode som fungerer for deg.
I tillegg til at mosjon og trening kan bidra til redusert stress, heller forskningen også mot at mosjon potensielt kan ha en positiv effekt på tarmfloraen. Studier har for eksempel vist at mosjon kan bidra til en økt produksjon av de gode bakteriestammene som danner kortkjedede fettsyrer. Mennesker som mosjonerer regelmessig, har også vist seg å ha en annerledes tarmflora enn dem som er stillesittende.
Siden tarmfloraen påvirkes av både ytre og indre faktorer, er den sjelden helt konstant gjennom livet. Tarmfloraen er dessuten unik fra person til person, basert på blant annet arv, oppvekst og livsstil. Det beste man kan gjøre for tarmfloraen sin, er å leve en så sunn livsstil som mulig. Da er kosthold, mosjon og stresskontroll de tre grunnpilarene. Prøv å spise sunt og fiberrikt – ordentlig mat uten tilsetningsstoffer – og få inn tid til bevegelse hver dag. Å spise sunt og mosjonere kan også være svært effektive verktøy for å forebygge og håndtere stress.
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no
