- 15 milliarder melkesyrebakterier
- 4 unike bakteriestammer
- 4 gram glutenfria kostfibrer
En velfungerende tarmflora produserer kortkjedede fettsyrer som styrker tarmen og helsen din. Veien dit går via en kost full av fiber.
Forskningen de siste årene viser at en dårlig fungerende tarmflora kan kobles til flere ulike sykdommer. Fokuset ligger derfor ofte på å finne ut hva som forårsaker ubalanse i tarmfloraen, og med hvilke metoder vi kan unngå eller behandle denne ubalansen.
Men akkurat som en ubalansert tarmflora kan ha negativ innvirkning på helsen, kan en velfungerende tarmflora bidra med flere positive og viktige effekter. Et eksempel på en nyttig funksjon i tarmfloraen er evnen til å produsere kortkjedede fettsyrer, slik som eddiksyre, propionsyre og smørsyre. Disse kortkjedede fettsyrene har færre enn seks karbonatomer og er et restprodukt som skapes når tarmbakteriene i grovtarmen fermenterer fibre.
I vitenskapelige studier har særlig smørsyren vist seg å kunne styrke tarmens barrierefunksjon. En tett og stabil slimhinne innebærer mindre risiko for lekkasje og betennelse i tarmen. Immunsystemet kan da i stedet fokusere på å angripe sykdomsframkallende bakterier og virus, og ikke bruke immunceller for å bekjempe en unødvendig betennelse i tarmens slimhinne. En økt konsentrasjon av den kortkjedede smørsyren virker å kunne påvirke dannelsen av både betennelsesstimulerende og -shemmende stoffer i kroppen.
Ved å passe på at de gode tarmbakteriene har riktige forutsetninger, kan du påvirke tarmfloraens evne til å skape kortkjedede fettsyrer. De dannes når mikrofloraen i grovtarmen får tilgang til fibre, f.eks. resistent stivelse, som er en form for karbohydrater med evne til å passere tynntarmen uten å bli brutt ned. Det er dermed kostholdet ditt som påvirker hvor mange kortkjedede fettsyrer som dannes. Jo mer mat du spiser som kommer seg hele veien ned til tykktarmen uten å bli brutt ned, desto mer kapasitet får de gode magebakteriene til å lage de kortkjedede fettsyrene.
Noen fermenterbare kostfibre som finnes naturlig i vegetabilske matvarer, kan f.eks. være fruktooligosakkarider (FOS), inuliner og pektiner. Inulin finnes i artisjokker, hvitløk, purreløk, løk og asparges, mens fruktooligosakkarider finnes i ulike frukter og grønnsaker. Epler, aprikoser, gulrøtter og appelsiner inneholder pektin, og den resistente stivelsen finnes i korn, ris, bønner, grønne/umodne bananer, belgvekster og poteter som er kokt og deretter kjølt ned. Ifølge forskeren Stacey Lockyer, som har oppsummert de siste årenes forskning på resistent stivelse og har publisert i det britiske Nutrition Bulletin, beskytter 30 gram resistent stivelse om dagen mot en rekke kroniske sykdommer. Konklusjonen er at det rett og slett kan lønne seg å passe på huset sitt, eller rettere sagt tarmfloraen sin, og sørge for å gi både deg selv og tarmbakteriene god mat.
Risiko og nytteprofil, Helsedirektoratet
Stacey Lockyer, Health Effects of Resistant Starch, Nutrition Bulletin
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no
