Stress er noe vi alle utsettes for i hverdagen. Vi har tidsfrister som skal holdes på jobben, prøver å komme tidsnok til møter og til barnehagen, har problemer med sjefen eller bekymrer oss for økonomien. Stress i kortere stunder er ikke skadelig – det er bare en måte for kroppen vår å mobilisere ekstra kraft og energi på. Men når stresset blir så langvarig at kroppen og hjernen ikke rekker å innhente seg igjen, kan det gjøre oss syke. Når vi er stresset, har vi dessuten en tendens til å ta mer usunne valg. Vi spiser dårligere, sover dårligere og mosjonerer mindre, noe som i kombinasjon med stresshormoner som adrenalin og kortisol skader tarmfloraen og magehelsen vår. I denne artikkelen forteller vi om hvordan magehelsen påvirkes av stress og gir tips til hva du kan gjøre for å ta vare på magen og opprettholde gode vaner også under stressende perioder i livet.

Langvarig stress kan føre til betennelse i kroppen

Korte perioder med stress er ikke skadelig. Hvis vi derimot er stresset i lengre perioder uten at vi får hente oss inn igjen, rammes vi av såkalt kronisk stress, som skader helsen og kan forårsake både utmattelsessyndrom og depresjon. Når vi blir stresset, frigjøres stresshormonene kortisol, noradrenalin og adrenalin, som forstyrrer balansen i tarmfloraen, noe som svekker immunforsvaret og gjør oss mer mottagelige for betennelse.

Stress får oss til å ta usunne valg

På kort sikt gjør stress ofte at vi får dårligere matlyst. Nervesystemet sender signaler til kroppen om å frigjøre adrenalin, som trigger instinktet om å ville slåss eller flykte, noe som setter sultfølelsen på pause. Men hvis vi er stresset i lange perioder, begynner kroppen å produsere et hormon som kalles for kortisol, og i stedet øker matlysten. Kortisolnivåene synker oftest i takt med at stresset forsvinner, men hvis stresset blir værende, kan kortisolnivåene forbli høye og matlysten likeså.

Matlysten påvirkes også av to andre viktige hormoner – gherlin og leptin. Gherlin kalles ofte for sulthormonet, siden det regulerer sultfølelsen, mens leptin regulerer metthetsfølelsen. Når vi er stresset, øker nivåene av gherlin, og hormonene havner i ubalanse. Vi opplever økt sultfølelse og spiser mer enn vi egentlig trenger.

Stress påvirker ikke bare matlysten, men også hva slags mat vi foretrekker. Studier viser at vi har en tendens til å velge mat med mye fett og sukker når vi er stresset. Dette tror man skyldes en kombinasjon av høye nivåer av kortisol, insulin og gherlin. En annen årsak til økt sug etter fett og sukker er at stress kan gi opphav til ubehagelige følelser som uro og angst. Når vi spiser sukker i kombinasjon med fett, begynner kroppen å produsere dopamin. Dopamin kalles ofte for vårt lykkehormon, og gir oss en kortvarig følelse av glede. Dette i kombinasjon med at hormonene kortisol, noradrenalin og adrenalin som frigjøres ved stress sender signaler til kroppen om at hjernen trenger sukker for å kunne slåss eller flykte, får oss til å velge næringsmidler med mye sukker og raske karbohydrater. I tillegg til at vi har en tendens til å velge dårligere mat når vi er stresset, påvirkes også andre livsstilsfaktorer negativt i form av at vi sover dårligere, trener mindre og drikker mer alkohol.

Stress og usunne valg påvirker magehelsen

Når vi stresser, frigjøres hormonene adrenalin og noradrenalin, som skader immunforsvaret og tarmbakteriene våre. I tarmen finnes nemlig minst 500 millioner nervetråder som alle har en direkte kobling til hjernen. Det innebærer at stress utsetter tarmbakteriene for alle skadelige stresshormoner, noe som gjør at de gode bakteriene i tarmen forsvinner og erstattes av ondartede bakterier. At vi dessuten sover dårligere, beveger mindre på oss og spiser et dårligere kosthold når vi er stresset, påvirker også magehelsen negativt. Det er med andre ord ekstra viktig å ta vare på magen og ta aktive og sunne valg under stressende perioder i livet.

Tips til sunne valg som gjør at kroppen tåler mer stress

En god måte å booste tarmfloraen på er ved å spise et anti-inflammatorisk kosthold som både motvirker betennelse i kroppen og gir næring til de gode tarmbakteriene. Å mosjonere daglig selv under stressende perioder gjør også underverker – både for tarmfloraen og for å holde stresshormonene i sjakk. Da stimuleres også kroppens produksjon av serotonin – et viktig hormon som gir oss lykkefølelse og gjør at vi kan håndtere stresset bedre. Prøv også å sørge for å sove godt i 7–8 timer per natt slik at kroppen får litt sårt tiltrengt restitusjon.

Et annet godt botemiddel mot stress er å prøve å gjøre ting som du vet at du blir glad og frisk av – hver dag. Det kan være alt fra å ta en spasertur ute i naturen og puste inn frisk luft til en fin yogaøkt eller å le sammen med familie og venner.

Hvis du ønsker flere tips til gode vaner som kan implementeres i hverdagen, har professor Stig Bengmark listet opp sine 12 bud som kan være ekstra bra å ty til når stressnivået i kroppen er høyt.