- 15 milliarder melkesyrebakterier
- 4 unike bakteriestammer
- 4 gram glutenfria kostfibrer
Stress er vår tids store folkesykdom. Blant de viktigste årsakene til at vi føler oss så stresset i dag finnes milelange gjøremålslister, sosiale krav og forventninger som vi ikke føler at vi lever opp til og uforutsigbare hendelser som vi ikke har kontroll over. Men stress er samtidig en naturlig reaksjon som har bidratt til at vi har overlevd i tusenvis av år. Takket være tillegget av stress har vi kunnet mobilisere energi raskt for å kunne slåss eller flykte i en truende situasjon. Det er først når vi er stresset i lengre perioder at stresset i stedet blir skadelig for oss. I denne artikkelen kartlegger vi kroppens stressreaksjoner og hvilke varselsignaler som er viktige å være oppmerksom på samt hvordan magehelsen vår påvirkes av stress. Du får også tips til hva du selv kan gjøre for å redusere det usunne stresset.
I dag er det knapt noen som forbinder ordet stress med noe positivt. Men faktum er at det er takket være kroppens stressreaksjoner at vi har overlevd i flere tusen år. Stresset gjør at vi mobiliserer energi slik at kroppen får mer drivstoff for å håndtere fysisk krevende og truende situasjoner. Det som ofte kalles for kamp- eller fluktreaksjon er altså hjernens og kroppens måte å gjøre seg klar på til å slåss mot eller flykte fra trusselen. I dag reagerer kroppen vår på samme måte, selv om stresset vi opplever sjelden krever fysiske krefter.
Når vi ikke kan flykte eller slåss, kan kroppen reagere med å «spille død». Dette skjer når faren er for stor for at flukt eller kamp vil hjelpe. Da aktiveres i stedet det parasympatiske nervesystemet som reduserer energien. Vi blir trette, opplever svimmelhet, muskelsvakhet, lav puls, lavt blodtrykk, en følelse av å besvime og magesymptomer. Mange opplever også at de vil unngå sosiale kontakter, føler seg handlingslammet, nedstemt og deprimert.
Når vi utsettes for usunt stress, sier kroppen ifra. Det er viktig at vi lytter til signalene, tar dem på alvor og gjør noe med dem slik at vi ikke risikerer å bli syke. Hvis vi utsettes for stress i en svært lang periode, kan vi rammes av utmattelsessyndrom. Da opplever vi symptomer som hjernetretthet, kognitive forstyrrelser og stressfølsomhet. Det er også vanlig å oppleve en fysisk tretthet som ikke kan hviles bort. Men før det går så langt, finnes det noen viktige varselsignaler som man bør være oppmerksom på:
Stress er en viktig årsak til at mageproblemer er blitt stadig vanligere, og påvirker ikke bare hjernen, men også tarmfloraen. Mage- og tarmkanalen omsluttes av et avansert nervesystem som ofte kalles for bukhjernen, eller det enteriske nervesystemet (ENS). Dette nervesystemet styrer aktiviteten i tarmene våre ved hjelp av signalstoffer som i stor grad ligner dem vi har i hjernen, og kalles derfor ofte for «den andre hjernen».
Hjernen og magen er i konstant kommunikasjon med hverandre via noe som pleier å kalles for tarm-hjerne-aksen, og studier har vist at tarmfloraen endres når vi er stresset. Stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol gjør at mangfoldet av bakterier minsker, samtidig som de godartede bakteriene i tarmen blir færre og i stedet erstattes av ondartede bakterier. Dette kan blant annet gjøre at vi får problemer med fordøyelsen og mageproblemer som diaré og forstoppelse.
I stressende perioder i livet er det ekstra viktig å ta vare på seg selv og helsen. Her er noen konkrete tips til hva du selv kan gjøre for å redusere stressnivåene i kroppen:
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no
