- 15 milliarder melkesyrebakterier
- 4 unike bakteriestammer
- 4 gram glutenfria kostfibrer
Å oppretteholde en frisk og balansert tarmflora er viktig for flere av kroppens funksjoner. Men balansen i tarmfloraen kan lett forstyrres av flere ytre faktorer. En av disse faktorene er medisinering med antibiotika, som kan forårsake besvær både under og etter behandling. I denne artikkelen gjør vi rede for hva slags effekt antibiotika har på tarmfloraen. Og hvordan vi kan ta vare på bakteriene i tarmen i forbindelse med en antibiotikakur.
I normale tilfeller holder tarmfloraen til en voksen person seg relativt stabil gjennom livet. Men i den vestlige livsstilen finnes det flere faktorer som kan forårsake både midlertidige og langsiktige forstyrrelser i tarmfloraen. Noen eksempler på dette er et usunt kosthold (for mye prosessert mat og for lite fiber), lengre perioder med høyt stressnivå samt behandling med antibiotika.
Antibiotika gis vanligvis ved infeksjoner, der antibiotikaens oppgave er å ta knekken på de ondartede bakteriene som har forårsaket infeksjonen. Samtidig som antibiotikaen tar knekken på de onde bakteriene, kan en stor del av de gode bakteriene som finnes naturlig i tarmen, også stryke med. Dette forårsaker en ubalanse i tarmfloraen. Noe som i sin tur muliggjør at ondartede bakterier, mikrosopper og andre skadelige organismer kan ta seg inn i tarmen.
En vanlig penicillinkur kan slå ut opp mot 90 prosent av tarmfloraen, og det kan i verste fall ta flere måneder og iblant til og med år før den blir helt gjenopprettet. Vanlige plager er diaré, urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner og generell overfølsomhet for både infeksjoner og forskjellige typer næringsmidler.
Hvor påvirket tarmfloraen blir av antibiotikaen, avhenger av hvilken type antibiotika som blir brukt. Antibiotika med smalt spektrum er rettet mot en spesifikk bakterie og har derfor en mildere påvirkning på tarmbakteriene. Antibiotika med bredt spektrum er på den annen side effektivt mot flere typer bakterier og har dermed en kraftigere påvirkning på tarmfloraen.
En vanlig anbefaling ved behandling med antibiotika er å tilføre gode bakterier for å kompensere for den negative effekten på tarmfloraen. Det er også viktig å tilføre fibre (prebiotika), siden det fungerer som føde til de gode bakteriene. Dette kan til en viss grad gjøres gjennom å tilpasse kosten, men også via et synbiotika-tilskudd som kombinerer gode bakterier og fibre.
Gode bakterier kan legges til i kosten både før, under og etter antibiotikakur. Ved en pågående behandling er det likevel viktig å vente minst to timer etter at antibiotikaen er tatt før de gode bakteriene inntas for at ikke effekten skal reduseres.
Å spise en kost som er rik på plantefibre er svært bra for tarmfloraen. Særlig er de løselige fibre som fungerer som prebiotika, det vil si mat til tarmbakteriene. Disse fibrene finnes i forskjellige typer planteføde som for eksempel asparges, rotfrukter, løk, frukt og bær. Uløselige fibre finnes på den annen side særlig i forskjellige kornsorter og kan være litt vanskeligere for kroppen å håndtere i forbindelse med en antibiotikakur, når magen er ekstra følsom.
Dersom man fra før av er vant til et fiberfattig kosthold, kan magen iblant reagere når man øker fibermengden, uansett om fibrene er i form av mat eller kosttilskudd. Derfor kan det være bra å trappe opp fiberinntaket gradvis og gjerne begynne litt i forveien dersom man vet at man kommer til å ta en antibiotikakur – for eksempel ved en planlagt operasjon.
Referanser:
Läkemedelsvärlden
Livsmedelsverket
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no
