- Bidrar til en normal psykologisk funksjon
- 40 milliarder melkesyrebakterier
- Vitaminer B6, B9 og B12
Du har sikkert hatt vondt i magen en gang når du har vært stresset og nervøs, kjent en behagelig pirring i magen av å se frem til noe eller fått høre at du bør stole på magefølelsen. Det er ingen tilfeldighet – man har nemlig kunnet se at magen og hjernen kommuniserer med hverandre. Og akkurat som stress og andre psykologiske faktorer påvirker magehelsen, så har balansen i tarmfloraen stor innvirkning på hvordan hjernen vår har det. En ubalanse i tarmfloraen kan for eksempel bidra til flere forskjellige problemer knyttet til vår psykiske helse. I denne artikkelen forteller vi om hvordan betennelsesdempende mat og riktige vitaminer kan gjøre både magen og hjernen glade.
Selv om magen og hjernen ligger langt fra hverandre i kroppen og har helt ulike hovedfunksjoner, påvirker de hverandre i svært stor grad. Når vi er stresset og hjernen vår ikke er i balanse, påvirker det magehelsen vår. Samtidig påvirkes hjernen når tarmfloraen vår ikke er i harmoni. Magen og hjernen kommuniserer med hverandre via det som pleier å kalles for tarm-hjerne-aksen, som omfatter nervesystemet, blodet og immunsystemet. Forskere har sett at de ca. 2 kg mikrober som vi har i tarmfloraen har en betydelig innvirkning på kommunikasjonen mellom magen og hjernen. Studier som er blitt gjort på mus har blant annet vist at mus som manglet en sunn og balansert tarmflora viste tegn på uro og depresjon. Andre studier som er blitt gjort på mennesker, viste at en ubalansert tarmflora kan forårsake symptomer som ligner dem vi finner ved depresjon, autisme og schizofreni. Det finnes også flere studier som har identifisert forskjeller i tarmbakteriene mellom friske personer og personer med for eksempel depresjon, autisme, schizofreni, bipolar lidelse og Parkinsons sykdom.
Når vi stresser mye, spiser prosessert mat eller har en stillesittende livsstil, forstyrres balansen i tarmfloraen. De gode bakteriene i tarmen blir færre og svakere, noe som gir mer plass til de ondartede bakteriene. Disse onde bakteriene bidrar til at det kan oppstå betennelser i kroppen, og har også en negativ innvirkning på hvordan hjernen vår har det. En god måte å ta vare på tarmfloraen og gi næring til de gode bakteriene i magen på er ved å spise betennelsesdempende mat.
Betennelsesdempende mat er – akkurat som det høres ut – mat som bidrar til å dempe og hemme betennelser i kroppen. Det som ofte kalles for akutte betennelser og viser seg i form av rødhet eller oppsvulming, er ikke skadelig, men bare en naturlig måte for kroppen å beskytte seg mot trusler fra for eksempel kjemikalier. Det som derimot er skadelig for oss, er den lavgradige betennelsen som ligger og ulmer i kroppen i lengre tid og som kan føre til at vi rammes av sykdommer. Å spise betennelsesdempende mat er en god måte å dempe og holde tilbake lavgradig betennelse på.
Et betennelsesdempende kosthold er i stor grad plantebasert og med andre ord fylt av nyttige fibre, vitaminer og antioksidanter. Samtidig som du booster kroppen med betennelsesdempende mat, er det fint å unngå mat som kan bidra til å øke betennelsen i kroppen, for eksempel prosessert mat, sukker og transfett.
Det finnes massevis av gode betennelsesdempende næringsmidler som du kan fråtse i for å gi næring til både kroppen og tarmfloraen. Fyll tallerkenen med grønne bladgrønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, glutenfrie kornsorter som amarant, durra og quinoa, belgvekster, fermentert mat som for eksempel kimchi og viltfanget fisk. Krydre gjerne med betennelsesdempende krydder som gurkemeie, kayennepepper, kryddernellik og ceylon-kanel.
Det er også en god idé å unngå betennelsesskapende næringsmidler. Blant disse finner du blant annet sukker, raffinerte karbohydrater som for eksempel loff, hvit ris og pasta, fritert eller stekt mat, rødt og prosessert kjøtt, herdede fettstoffer som for eksempel margarin, gluten og melkeprodukter.
I tillegg til et sunt, balansert og betennelsesdempende kosthold som holder tarmfloraen i balanse, er det viktig for hjernens funksjon at vi får i oss B-vitamin. Vitamin B9, som ofte kalles for folat, vitamin B6 og vitamin B12 spiller alle en viktig rolle for hjernehelsen, der mangler har kunnet bli knyttet til blant annet demens og depresjon. Forskning har vist at personer med lave nivåer av folat og vitamin B12 hadde dobbelt så høy risiko for å bli rammet av Alzheimers. B-vitaminene, og da først og fremst folat, bidrar samtidig til å redusere nivåene av homocystein. For høye nivåer av homocystein er skadelig for hjernen vår og kan føre til depresjon og demens.
Vitamin B12 får du i deg gjennom fisk, kjøtt, skalldyr, egg, lever, melk og ost, men det finnes også i fermenterte næringsmidler som kimchi, kefir og kombucha – som dessuten er betennelsesdempende. Potet, korn og bær er gode kilder til vitamin B6, og folat finner du i alle mørke bladgrønnsaker, kål, bønner, kikerter, linser, frukt og bær.
Referanser:
https://stigbengmark.com/tarmens-och-hjarnans-kommunikation-tarm-hjarna-axeln/
https://supersynbiotics.se/maghalsa/kost/vad-ar-antiinflammatorisk-kost/
https://n.neurology.org/content/56/9/1188.1.long
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17729191/
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no