Melkeprodukter splitter helseverden. Enkelte mener at melk, ost, surost og lignende kan være gode kilder til protein, vitaminer og mineraler, mens andre mener at de inflammatoriske egenskapene til melkeproduktene veier tyngre enn fordelene. I denne artikkelen går vi gjennom noen av grunnene til at mange stiller spørsmål ved sunnheten til melkeproduktene, og avslutter med noen håndfaste tips.

Laktose

Personer som er intolerante eller sensitive overfor laktose, har lave nivåer av enzymet laktose, som er det stoffet som bryter ned melkesukker, også kjent som laktose. Alle barn har evnen til å produsere enzymet laktose, ettersom det også finnes laktose i kvinners morsmelk. Etter hvert som barna blir eldre, slutter de å produsere dette enzymet. Dette er grunnen til at de fleste i verden er laktoseintolerante i voksen alder. I nordlige land som Norge har forbruket av melkeprodukter i perioder vært helt avgjørende for å kunne overleve, noe som har gjort at genene har tilpasset seg slik at enzymet fortsatt produseres i voksen alder. Derfor er andelen laktoseintolerante noe lavere i Norden sammenlignet med andre deler av verden.

Laktose består av sukkerartene glukose og galaktose. Glukose finnes ikke bare i melkeprodukter, men også i bær, frukter, en del grønnsaker og honning. Glukose er ikke skadelig, men hvis det konsumeres i altfor store mengder, kan det føre til forhøyede insulinnivåer, forstyrrelser i tarmfloraen og over tid fettdannelse i blant annet leveren. Effektene av galaktose er først og fremst studert i dyrestudier, hvor det blant annet ble knyttet til kronisk betennelse, nedsatt immunforsvar, oksidativt stress og tidlig aldring. Hittil er det likevel gjort altfor få studier på mennesker til at man kan uttale seg om effekten av galaktose på menneskekroppen.

Mettet fett

Melkeprodukter inneholder stort sett mettet fett, noe vi i henhold til de nordiske kostholdsanbefalingene bør begrense inntaket av. Disse fettene hører også til de langkjedede fettene som kan øke fettinnholdet i blodet og bidra til åreforkalkning på lengre sikt. På veien ned til leveren tar de langkjedede fettene en omvei (i motsetning til kortkjedet fett) via både lymfesystemet og den generelle blodsirkulasjonen, hvor de kan oppholde seg så lenge at de gjør blodet både tykkere og mer tyktflytende – noe som kan ha flere negative effekter for helsen.

Melkeprotein

Melk, uansett hvilken dyreart det kommer fra, lages for å gi optimal vekst og fysisk utvikling. Derfor er melk for eksempel en fullverdig proteinkilde, noe som betyr at den inneholder samtlige essensielle aminosyrer som trengs for å bygge en sunn kropp. Mengden og typen protein som finnes i melken, kan likevel variere mellom ulike dyrearter. Kumelk inneholder for eksempel dobbelt så mye protein som kvinners morsmelk. Kumelken domineres dessuten av det inflammatoriske proteinet kasein, som later til å ha en hemmende effekt på den godartede tarmfloraen, mens menneskers melk inneholder mer myseprotein.

Pasteurisering og oppvarming

All melk som selges kommersielt i Norge i dag, må være pasteurisert for å sikre at den er fri for smittestoffer og skadelige mikroorganismer. Pasteurisering innebærer at melken varmes opp, og de høyere temperaturene sørger da for å uskadeliggjøre eventuelle bakterier og virus. Utover pasteurisering blir melken bearbeidet gjennom homogenisering (fettet finfordeles), standardisering (fettet tilbakeføres til melken for å skape melkeprodukter med ulikt fettinnhold) og vitaminisering (melken berikes med f.eks. A- og D-vitaminer).

Problemet med pasteurisering og annen oppvarming som skjer i forbindelse med bearbeidingen av melken, er at det dannes giftstoffer. Samlet kalles disse stoffene for AGE og ALE, og har sykdomsframkallende egenskaper (et eksempel på et slikt stoff er akrylamid). Av alle melkeprodukter er melkepulver den største synderen, da prosessen for å produsere melkepulver involverer kraftig oppvarming og bearbeiding.

Hormoner

Ettersom melk er utformet for å få kalven til å vokse og bli kjønnsmoden, har den et naturlig innhold av både hormoner og vekstfaktorer, f.eks. hjerne- og hypofysehormoner, og steroider som østrogener, progesteron og til og med testosteron. Disse hormonene er fettløselige, og hormonnivået er derfor størst i fete melkeprodukter, f.eks. smør og ost.

Våre beste tips for melkeprodukter

• Melkeprodukter er lette å bytte ut med plantebaserte alternativer som er laget av f.eks. havre, mandel, kokos eller ris. Smør kan være vanskeligere å bytte ut, da de plantebaserte alternativene ofte inneholder prosessert olje – der kan hummus og avokado fungere bra som erstatning.
• Hvis du absolutt vil konsumere melkeprodukter, bør du sørge for å velge økologisk, da disse produktene har en bedre balanse mellom omega 3 og omega 6, ettersom kuene får en større andel av næringen sin fra naturlig beite, ensilasje og høy i stedet for kraftfôr.
• Melkeprodukter fra geiter eller får pleier også å være et noe bedre alternativ, da de har en bedre fettprofil.
• Unngå melkeprodukter som er søtet med sukker, søtningsmidler eller inneholder tilsatte smaksstoffer.
• Unngå melkepulver helt og holdent

Referanser:

Helsedirektoratet

Stig Bengmark

Bakterier og fibre for magen

• 15 milliarder melkesyrebakterier
• 4 unike bakteriestammer
• 4 gram glutenfria kostfibrer

Kjøp Synbiotic her