- 15 milliarder melkesyrebakterier
- 4 unike bakteriestammer
- 4 gram glutenfria kostfibrer
Karbohydrater består av sukkerarter, stivelse og kostfibre som finnes i blant annet frukt, grønnsaker, korn, hvitt sukker og melkeprodukter. Karbohydrater utgjør, sammen med protein og fett, kroppens tre hovedkilder til energi. Disse tre energikildene kalles for makronæringsstoffer og er nødvendige for at kroppen skal fungere optimalt. Ettersom kroppen ikke kan produsere disse makronæringsstoffene selv, må de inntas gjennom kosten. Karbohydratenes primære funksjon er å gi kroppen energi og fungere som drivstoff for arbeidende muskler og for sentralnervesystemet.
Det finnes både mer og mindre nyttige karbohydratkilder. En måte å avgjøre om en karbohydratkilde er god eller ikke på, er å se på hvilken effekt den har på blodsukkeret. Glykemisk indeks, forkortet til GI, er et mål for hvor mye blodsukkeret påvirkes når man spiser et spesifikt næringsstoff. Hver gang vi spiser noe, øker innholdet av sukker i blodet, men hvis GI er lavt, blir effekten på blodsukkeret mildere, mens en høy GI gir en rask og kraftig økning av blodsukkeret. Basert på GI-verdien kalles næringsmidler iblant også for henholdsvis raske og langsomme karbohydrater.
Altfor høye topper og daler i blodsukkeret er verken spesielt behagelig eller sunt, så vi bør alle strebe etter å ha et så jevnt og stabilt blodsukker som mulig. En kraftig økning i blodsukkeret, som ofte skjer hvis man spiser noe med mye sukker eller andre raske karbohydrater (høy GI), etterfølges av et tilsvarende fall i blodsukkeret. Dette merkes ved at man blir trett og har lite energi, og dermed gjerne strekker seg etter noe søtt eller usunt for å få tilbake energien.
Det finnes flere dietter som tar til orde for å kutte karbohydrater helt ut av kostholdet for å gå ned i vekt. Man kan likevel ikke skjære alle karbohydrater over én kam, for skal man være sunn, handler det snarere om å velge de riktige kildene til karbohydrater. Karbohydrater er ofte forbundet med næringsfattige næringsmidler, for eksempel hvitt brød, pasta og ris. Disse kan med fordel kuttes ut av kostholdet siden de sjelden bidrar med noe annet en bukfyll og rask energi. Derimot inneholder nesten all føde fra planteriket karbohydrater – for eksempel grønnsaker, belgvekster, hele korn og frukt. I disse næringsstoffene kommer karbohydratene i én nyttig pakke siden de kombineres med vitaminer, mineraler og ikke minst fibre. Siden fibrene gjør at effekten på blodsukkeret blir mindre, har disse næringsmidlene en lav GI, og dessuten utgjør fibrene viktig føde til de gode tarmbakteriene, som blant annet spiller en viktig rolle for fordøyelsen og immunforsvaret.
Ved å utelukke alle næringsmidler som inneholder karbohydrater, risikerer man å få i seg altfor lite planteføde, noe som gjør at vi går glipp av både viktige vitaminer og næringsstoffer samt at tarmfloraen lider. Sørg i stedet for å velge karbohydratkilder med lav GI og høy næringsverdi som er så uprosesserte som mulig.
De fleste næringsmidler inneholder en kombinasjon av karbohydrater, proteiner og fettstoffer, selv om forholdet mellom disse kan variere. Ifølge Helsedirektoratet bør ca. 45–60 prosent av energiinntaket vårt komme fra karbohydrater, 10–20 prosent fra protein og 25–40 prosent fra fett. En annen enkel tommelfingerregel man kan følge, er Stig Bengmarks 80–10–10-regel, som innebærer følgende: 80 prosent av kosten bør komme fra planter som helst skal være rå (kan like godt være grønnkål som paprika, men sørg for variasjon), 10 prosent bør være proteinrike næringsmidler (gjerne vegetabilske), og 10 prosent bør utgjøres av vegetabilsk fett fra for eksempel oliven, avokado og kokos.
Det ser ut til at du er i Norge. Besøk vår norske nettside her www.supersynbiotics.no
