De fleste kjenner sannsynligvis til vitaminene C, B og D – man har i perioder kanskje til og med tatt dem som kosttilskudd. Det finnes imidlertid flere vitaminer som er viktige for helsen, men som ikke er like velkjente. En av disse skjulte er K-vitamin.

Vitaminer er essensielle næringsstoffer

Vitaminer klassifiseres som såkalte essensielle næringsstoffer, noe som innebærer at kroppen ikke kan produsere tilstrekkelig mengde av disse på egen hånd, og at de er livsviktige for helsen vår. Derfor må disse næringsstoffene inntas eksternt via for eksempel kost, tilskudd eller, som i D-vitaminets tilfelle, solen. I tillegg til vitaminer klassifiseres også fettsyrene omega-3 og omega-6, ni aminosyrer samt visse mineraler og sporstoffer som kalsium, magnesium og jod som essensielle næringsstoffer.

Derfor trenger du K-vitamin

K-vitamin består av de fettløselige vitaminene K1 (fyllokinon) og K2 (menakinon). Disse vitaminene har til sammen en innvirkning på en rekke viktige funksjoner i kroppen som gjør at vi holder oss sterke og friske.

• Heling av sår – De proteinene som er nødvendige for at blodet skal koagulere, er avhengige av K-vitamin for å kunne gjøre jobben sin. Personer med mangel på K-vitamin kan derfor oppleve at det tar lengre tid før blodet koagulerer og sår leges.
• Sterkt skjelett – K-vitamin støtter kalsiumbalansen i kroppen og også beinmineraliseringen, noe som bidrar til at en normal beinstruktur opprettholdes.
• Kardiovaskulær helse – K-vitamin bidrar til at hjerte og blodkar holdes sterke og fleksible ved å beskytte mot forkalkning.
• Opptak av D-vitamin – K-vitamin er nødvendig for opptaket av D-vitamin fordi K2 hjelper til med å føre D-vitamin inn i skjelettet.
• Kognitiv effekt – Det finnes også en del forskning som antyder at K-vitamin kan ha en kobling til hjernens funksjon, og at mangel på K-vitamin skal kunne øke risikoen for demens.

Kilder til K-vitamin

K1 – grønne bladgrønnsaker

Vitamin K1 finnes i grønne grønnsaker som spinat, bladbete, brokkoli, grønnkål, rosenkål, ruccola og urter som oregano, persille, koriander og basilikum. Også grønnsaker som squash, asparges, sukkererter, ferske soyabønner, agurk og avokado inneholder K1.

K2 – produseres av tarmbakteriene

Vitamin K2 finnes først og fremst i animalske næringsmidler som eggeplomme, visse melkeprodukter og i innvollsmat, men kan også finnes i fermenterte næringsmidler og alger.

Kroppen kan imidlertid selv konvertere K1 til K2 via tarmbakteriene, så en variert kost rik på grønnsaker er ofte nok til at kroppen skal få tilstrekkelige mengder av både K1 og K2. I tillegg til å bidra med K1 utgjør de fiberrike grønnsakene også næring til tarmbakteriene, noe som gjør at de trives bedre og dermed kan produsere mer av K2 og andre nyttige vitaminer, for eksempel B-vitaminene biotin, folat og riboflavin.

Anbefalt dose

Mangel på K-vitamin er relativt uvanlig, men kan oppstå ved blant annet dårlig næringsopptak eller i forbindelse med antibiotikabehandling. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet har gitt en anbefaling for tilstrekkelig inntak av K1, som er 70 mikrogram per dag for voksne personer. Lagringen av K-vitamin i kroppen er imidlertid lav, og derfor er det viktig å spise en variert kost med mye grønnsaker for å ivareta behovet. Næringsmidler som er rike på K-vitaminer, bør også kombineres med en fettkilde for at vitaminene skal absorberes ordentlig.

Bakterier og fibre for magen

• 15 milliarder melkesyrebakterier
• 4 unike bakteriestammer
• 4 gram glutenfria kostfibrer

Kjøp Synbiotic her

Referanser:

Helsedirektoratet

Weber, P. (2001). Vitamin K and bone health. Nutrition, 17(10), 880-887.

DiNicolantonio, J. J., Bhutani, J., & O’Keefe, J. H. (2015). The health benefits of vitamin K. Open Heart, 2(1)

Presse, N., Belleville, S., Gaudreau, P., Greenwood, C. E., Kergoat, M., Morais, J. A., … Ferland, G. (2013). Vitamin K status and cognitive function in healthy older adults. Neurobiology of Aging, 34(12)