IBS og tarmfloraen

Forekomsten av IBS har økt kraftig de siste årene. I dag lider over 10 prosent av den voksne befolkning av IBS, eller følsom tarm som det også kalles. Årsakene til IBS er fortsatt usikre, men forskning tyder på at tarmfloraen kan spille en rolle. 

Hva er IBS?

IBS står for Irritable Bowel Syndrome, som kan oversettes til urolig eller oversensitiv tarm. Dette innebærer at tarmens funksjon blir forstyrret, og ofte finnes det en økt følsomhet for hele mage-tarm-kanalen. IBS har lenge vært ansett som problematisk å diagnostisere ettersom det ikke kan vises i prøver eller undersøkelser. Diagnosen er i stedet basert på identifisering av symptomer og utelukking av andre sykdommer.

Noen eksempler på IBS-symptomer er:

– Luft i magen, oppblåsthet og rumlende mage

– Vondt i magen – ofte verst etter måltider, men bedre etter en tarmtømming

– Uregelmessige avføringsvaner

– Avføringens konsistens endres

Symptomene bør ha forekommet i minst 2–3 måneder

Hvem rammes av IBS?

Man er fortsatt ikke sikker på årsakene til at man blir rammet av IBS, men man tror det er en kombinasjon av flere faktorer som virker sammen – både fysiologiske og psykologiske. Det finnes også forskere som mener at en del av forklaringen er et dårlig samspill mellom tarm og hjerne.

En annen faktor som ofte tas opp når man snakker om IBS, er stress, men det er uklart om det er tarmsymptomene som forårsaker stress, stress som forårsaker tarmsymptomene eller begge deler. Hva vi likevel vet, er at tarmen og hjernen er i konstant kommunikasjon med hverandre via blant annet vagusnerven, og at kommunikasjonen går i begge retninger. Koblingen mellom tarmen og hjernen kalles også for tarm-hjerne-aksen.

Tarmfloraen og IBS

Tarmfloraen består av milliarder av bakterier som lever i tarmene våre og blant annet bidrar til fordøyelsen, næringsopptaket og immunforsvaret. I tarmen finnes det også flere hundre millioner nervetråder som styrer hvordan tarmen arbeider, sammen med tarmbakteriene og signaler som sendes fra hjernen. Det har likevel vist seg at nervene i tarmen har en økt sensitivitet hos personer med IBS, noe som påvirker tarmens funksjon negativt og gjør den lettere irritert.

4 tips til deg som ønsker å lindre eller forebygge IBS

– Stärk tarmfloran genom å tilsette goda bakterier og fibrer –  For å styrke og gjenopprette balansen i tarmfloran kan vi hjelpe den på traven genom å tilsette goda bakterier og fibrer. Dette kan gjøres gjennom mat eller ved å bruke via kosttilskudd som inneholder en kombinasjon av goda bakterier og fibrer.

– Antiinflammatorisk kost kan hjelpe –  Mange personer med IBS får også hjelp av å justere kosten. Iblant kan IBS-symptomene f.eks. være tegn på følsomhet for gluten eller laktose. Mange har opplevd at symptomene har blitt bedre med et antiinflammatorisk kosthold hvor man utelukker nettopp gluten, melkeprodukter samt sukker og unødvendige tilsetningsstoffer.

– Fibre viktige for tarmfloraen – Fibre er et annet omdiskutert stoff når det gjelder kost for IBS. Fibre som særlig finnes i frukt, grønnsaker, belgvekster og annen planteføde, er svært viktige for helsen vår, ettersom de er mat for de gode tarmbakteriene. Dessuten bidrar fibre til normal tarmfunksjon. Hvis man har vanskelig for å fordøye fibre, kan det være fordi man mangler de gode bakteriestammene som fordøyer akkurat disse fibrene. I stedet for å utelukke fibrene helt er det et bedre alternativ å begynne med et lavere inntak av disse fibrene, og deretter øke mengden fibre trinnvis.

– Håndtere stress – Hvis du lider av IBS, kan det også være bra å prøve å minimere mengden stress, særlig i forbindelse med måltidene.