IBD, Crohns og ulcerøs kolitt – kan løsningen være i tarmfloraen? 

IBD (fra engelsk Inflammatory Bowel Disease) er et samlenavn for flere inflammatoriske sykdommer i tarmen, der Crohns og ulcerøs kolitt er de vanligste. Les videre for å finne ut hvem som blir rammet, tarmfloraens kobling og hva den nyeste forskningen sier. 

Hva er IBD? 

IBD, som ikke er må forveksles med IBS, kalles også inflammatorisk tarmsykdom og omfatter flere kroniske inflammatoriske tarmsykdommer, f.eks. Crohns og ulcerøs kolitt. Sammen med Canada har Sverige den største andelen IBD-syke i verden, og hvert år blir cirka 3000 svensker syke av IBD. Symptomene viser seg oftest ved anfall, noe som gjør at man til tider opplever svært kraftig ubehag. Dette er ispedd perioder med mindre ubehag eller ingen ubehag i det hele tatt. Eksempler på symptomer er diaré, hyppig avføring, magesmerter, feber, tretthet, kraftig vekttap, blod i avføringen og leddsmerter.   

Hva er forskjellen mellom ulcerøs kolitt og Crohns sykdom? 

Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, da begge er inflammatoriske tarmsykdommer. Forskjellen er at ved Crohns sykdom kan hele mage-tarmkanalen bli betent, og ikke bare tykktarmen og endetarmen som ved ulcerøs kolitt.   

Hvem rammes? 

Årsaken til at noen rammes av IBD, er fortsatt uklar. Det er visse koblinger til genetikk og også til røyking, men det finnes også mye forskning på hvordan IBD kan påvirkes av kostholdsvanene våre og av antibiotika-bruk. Generelt regnes IBD som en velværesykdom ettersom sykdommen oftere forekommer i land med høy levestandard. Det finnes også teorier om at mangel på vitamin D kan være en risikofaktor, da sykdommene er vanligere i nordlige land.   

Tarmfloraen og IBD 

Ettersom IBD er en tarmsykdom, er tarmfloraen et opplagt område for mer forskning. I forskningsstudier har det blant annet vært mulig å påvise at tarmfloraen endres hos personer med IBD i de aktive fasene av sykdommen (anfall). For eksempel viste en studie utført på 137 IBD-pasienter i Örebro at ved anfall minsket antallet gode bakterier kraftig, mens antallet ondartede bakterier økte. Parallelt med dette så man også at betennelsesdrivende stoffer økte og betennelsesdempende stoffer minsket. Resultatene ble sammenlignet med data fra friske personer, som hadde en tarmflora som holdt seg betydelig mer balansert over tid.   

Behandling av IBD 

IBD behandles hovedsakelig med ulike typer medikamenter tilpasset den spesifikke tarmsykdommen man lider av. I noen tilfeller kan det også være nødvendig med operasjon for å bli bedre. En del forskere tror også at det i fremtiden vil være mulig å finne behandlinger som bidrar til å holde tarmfloraen stabil, noe som kan lindre de problemene som IBD medfører. 

Det er også blitt publisert forskning som kan gi flere ledetråder om hvordan IBD kan behandles. En studie fra 2019 viser for eksempel at tarmfloraendringene som oppstår under anfall, innledes av økte nivåer av flerumettet fett, svært lave nivåer av vitamin B5 og B3, og færre mikrobielt nedbrytbare kjemikalier. Disse forskningsresultatene kan danne grunnlaget for hvordan vi i fremtiden kan oppdage sykdomsaktivitet på et tidligere tidspunkt, noe som øker muligheten for at IBD-syke kan få effektiv behandling på et så tidlig stadium som mulig. 

Håpet er at disse forskningsresultatene kan gi retningslinjer for utforming av nye behandlinger som både kan forebygge og hjelpe ved anfall.   

Råd for en balansert tarmflora

– Betennelsesdempende kosthold: De gode tarmbakteriene trenger rikelig med plantefibre for å trives, derfor er det godt å ha et kosthold med mye plantemat. Man kan også tilføre gode bakterier og kostfiber via kosttilskudd. 

– Reduser det negative stresset: De gode bakteriene i tarmen er følsomme for stoffene og hormonene som frigjøres ved stress, derfor kan stress over en lengre periode påvirke tarmfloraen negativt. Se derfor gjennom hvordan du kan redusere stress og finne tid i hverdagen til restitusjon. 

– Mosjoner regelmessig: Mosjon har en positiv effekt på tarmfloraen, viser forskning, og trening kan også være en måte å redusere negativt stress på. Minst 30 minutter med pulsøkende trening 5 ganger i uken anbefales for voksne.