Hvorfor bør man velge synbiotika i stedet for probiotika?

Probiotika, prebiotika og synbiotika er vanlige begreper når man snakker om kosttilskudd for magen. Men hva er egentlig forskjellen mellom disse og hva bør man velge?

Probiotika (melkesyrebakterier)

Melkesyrebakterier, også kalt probiotika, er godartede bakterier som finnes naturlig i tarmen og som sammen med andre mikroorganismer utgjør tarmfloraen vår. Hvis de gode bakteriene minsker i antall og de onde bakteriene får overtaket, kan det oppstå en ubalanse i tarmfloraen, noe som er knyttet til en rekke helseplager. Dette kan for eksempel skje som følge av stress eller hvis man får i seg for lite fiber i en lengre periode.

Prebiotika (kostfibre)

Kostfibre, også kalt prebiotika, er en type karbohydrater som forekommer naturlig i uforedlede næringsmidler, for eksempel rå rotfrukter, blåbær og havre. Fibrene spiller en viktig rolle i kostholdet ettersom de hjelper til med å opprettholde en normal tarmfunksjon. Kostfibre fungerer nemlig som mat til de gode bakteriene og hjelper dem med å trives og forplante seg i tarmen.

Helsedirektoratet anbefaler voksne å spise minst 25-35 gram fiber om dagen, men i gjennomsnitt får vi i oss kun 20 gram per dag. Mange av oss må altså spise mer fiber.

Synbiotika (melkesyrebakterier og kostfibre)

Probiotika inneholder kun melkesyrebakterier, mens synbiotika inneholder en kombinasjon av melkesyrebakterier (probiotika) og kostfibre (prebiotika). Synbiotika kan sees som en utvikling av probiotika-tilskuddet, siden det inneholder både de gode bakteriene og fibrene som er gunstige for disse bakteriene. Fibrene fungerer som niste til bakteriene på deres vei ned til tarmen. Vel på plass gir de bakteriene føde, slik at de skal kunne mangedoble seg.

Fordelen med synbiotika er altså at kostfibrene hjelper melkesyrebakteriene med å forøke seg i tarmen samt underletter reisen ned i tarmen. Dessuten bidrar synbiotika med et ekstra tilskudd av nyttige fibre.

Hvordan velger du riktig kosttilskudd?

Å velge riktig kosttilskudd er ikke alltid like lett. En ting som kan være godt å vite, er at det finnes en rekke forskjellige bakteriestammer (sorter) av melkesyrebakterier, men at alle ikke har de samme egenskapene. Bakterier deles inn på tre nivåer: slekt, art og stamme. For eksempel tilhører en av bakteriestammene i kosttilskuddet Synbiotic-slekten Lactobacillus, arten plantarum og stammen 2362. Bakterier som tilhører samme slekt og art, men forskjellige stammer, kan skille seg markant når det gjelder hvordan de fungerer i kroppen.

Kombinasjonen av forskjellige bakteriestammer kan også ha en innvirkning, da enkelte bakteriestammer til og med kan konkurrere ut hverandre. Derfor er det viktig å undersøke om produsenten har testet hele kosttilskuddet sitt (ikke bare enkeltstammer) i kliniske studier for å vite hvordan det fungerer i menneskekroppen.

Ønsker du flere tips til hvordan man velger riktig? Les sjekklisten her

Kilder:

Helsedirektoratet. (2022). Inntak av naeringsstoffer. 

McFarland LV, Evans CT, Goldstein EJC. Strain-Specificity and Disease-Specificity of Probiotic Efficacy: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front Med (Lausanne). 2018 May

Coyte KZ, Rakoff-Nahoum S. Understanding Competition and Cooperation within the Mammalian Gut Microbiome. Curr Biol. 2019